III. Kunnskap om Gud ifølge Kirken
36 "Den Hellige Kirke,
vår mor, tror og lærer at Gud, alle tings opphav og mål, kan
erkjennes med visshet ved fornuftens naturlige lys ut fra det skapte". Uten en slik evne kunne mennesket
ikke ta imot Guds åpenbaring. Mennesket har denne evnen fordi det er
skapt "i Guds bilde".
37 Men under de historiske
betingelser mennesket lever, har det imidlertid vanskelig for å erkjenne
Gud bare ved hjelp av fornuftens lys:
Selv om den menneskelige fornuft, enkelt uttrykt,
ved hjelp av sine evner og sitt naturlige lys virkelig kan nå frem til en
sann og viss kunnskap om en personlig Gud som beskytter og styrer verden ved
sitt forsyn, og om en naturlig lov som Skaperen har nedlagt i vår sjel,
er det imidlertid mangt som hindrer fornuften i å benytte seg av denne
naturgitte evne på en reell og fruktbar måte, da de sannheter som
angår Gud og mennesket fullstendig overstiger den sansbare orden, og
når de så skal settes ut i livet, krever de både
selvoppofrelse og selvfornektelse. På veien til erkjennelse av slike sannheter lider
menneskets sinn både under sansene og fantasien og under den onde lyst
som stammer fra den opprinnelige synd. Av dette kommer at menneskene i slike
saker lett innbiller seg at de tar feil, eller i det minste at alt slikt er
høyst usikkert, fordi de ikke ønsker at det skal være sant.
38 Derfor har mennesket behov
for å bli opplyst av Guds åpenbaring, ikke bare i det som
overgår dets forstand, men også angående
"religiøse og moralske sannheter som i seg selv ikke er
utilgjengelige for fornuften, slik at de, i menneskhetens nåværende
tilstand, kan erkjennes av alle uten vanskelighet, med visshet og uten mulighet
for feiltagelse".
|