II. Den Hellige Skrifts inspirasjon og sannhet
105Gud
er opphav til Den Hellige Skrift. "Det som Gud har åpenbart, og som
Den Hellige Skrift inneholder og forelegger, er blitt skrevet ned ved Den
Hellige Ånds inspirasjon".
"Den hellige
Kirke, vår mor, holder nemlig for hellige og kanoniske, ifølge den
apostoliske tro i deres helhet og alle deres deler, bøkene i såvel
Det Gamle som Det Nye Testamente, fordi de er blitt skrevet ned under Den Hellige
Ånds inspirasjon og dermed har Gud som opphav, og fordi de er blitt
overgitt til Kirken som sådanne".
106Gud
har inspirert de menneskelige forfattere av de hellige bøker. "Til
å forfatte de hellige bøker har Gud utvalgt mennesker som i Hans
tjeneste skulle bruke sine evner og gaver slik at Gud virket i dem og gjennom
dem, og de selv derfor skrev ned alt det, og bare det, som Han selv ville, og
gjorde det som forfattere i egentlig forstand".
107De inspirerte bøker
lærer sant. "Når altså alt det som de inspirerte
forfattere, de såkalte hagiografer, slår fast, bør ansees
som fastslått av Den Hellige Ånd, blir konsekvensen den at
Skriftens bøker må sies å lære urokkelig, trofast og
uten feiltagelse den sannhet som Gud med henblikk på vår frelse,
har villet ha nedskrevet i disse hellige skrifter".
108Kristendommen
er imidlertid ikke noen "bokreligion". Kristendommen er Guds Ords
religion, "ikke et skrevet og taust ord, men det inkarnerte og levende
Ord". For at Skriftene ikke skal være døde bokstaver må
Kristus, den levende Guds evige Ord, ved Den Hellige Ånd "åpne
deres forstand for Skriftene" (Luk 24, 45).
|