III. Den Hellige Ånd tolker Skriften

109I Den Hellige Skrift taler Gud til mennesker på menneskers vis. For å tolke Skriften rett må man derfor nøye legge merke til hva de menneskelige forfattere virkelig har villet uttrykke, og hva det er Gud vil si oss gjennom deres ord.

110For å finne ut hva forfatterene har villet si, må det tas hensyn til tids- og kulturbestemte betingelser, datidens "litterære genre" såvel som måten å føle, tale og fortelle på. "Sannheten fremsettes og uttrykkes nemlig forskjellig i tekster som i vekslende grad er historiske, profetiske, poetiske, eller også tilhører andre litterære former".

111Men siden Den Hellige Skrift er inspirert, finnes det et annet tolkningsprinsipp som er like viktig, og som unngår at Skriften forblir en død bokstav: "Den Hellige Skrift bør leses og tolkes i den samme Ånd som den er blitt skrevet i".

Det annet Vatikankonsil setter opp tre kriterier for en tolkning av Skriften som er i samsvar med den Ånd den er inspirert av:

112, 1Først og fremst må man ta ta hensyn til "hele Skriftens innhold og enhet". For selv om de bøker Skriften er sammensatt av, er forskjellige, er Skriften allikevel én fordi Guds frelsesplan er én, og i sentrum står Kristus Jesus og Hans hjerte som ble åpnet i Hans påske.

Kristi hjerte betegner Den Hellige Skrift som lærer oss Kristi hjerte å kjenne. Før lidelsen var dette hjertet lukket, fordi Skriften var uklar. Men etter lidelsen ble Skriften åpnet, fordi de som fra da av forstod, nå kan skjønne og skjelne hvordan profetiene skal tolkes.

1132) Dernest må man lese Skriften "i pakt med hele Kirkens levende Tradisjon". Ifølge et ordtak fra Fedrene kan Skriften leses tydeligere i Kirkens hjerte enn på det pergament den er skrevet på. I Tradisjonen bærer nemlig Kirken det levende minne om Guds Ord, og det er Den Hellige Ånd som gir den den åndelige tolkning av Skriften ("... etter den åndelige mening Ånden skjenker Kirken").

1143) Endelig skal man være oppmerksom på "troens analogi" eller samsvar. Med "troens analogi" menes samsvaret mellom trossannhetene seg imellom og med Åpenbaringen som helhet.

Skriftens mening

115Ifølge en gammel tradisjon kan man tolke Skriften på to måter: den bokstavelige tolkning og den åndelige. Den åndelige kan igjen deles opp i den allegoriske, den moralske og den anagogiske fortolkning. Det dyptliggende samsvar mellom disse fire tolkninger gjør den levende forståelse av Skriften i Kirken rikere:

116Den bokstavelige tolkning. Dette er den mening Skriftens ord har, slik eksegesen kommer frem til etter riktige fortolkningsregler. "All fortolkning av Den Hellige Skrift bygger på den bokstavelig tolkning".

117Den åndelige tolkning. Siden Guds frelsesplan er én, kan, ikke bare Skriftens tekst, men også den virkelighet og de begivenheter den omtaler, være tegn.

Den allegoriske tolkning. Ved å klarlegge den mening begivenhetene har i Kristus, kan vi nå frem til en dypere forståelse av dem. Overgangen gjennom Det Røde Hav er et tegn på Kristi seier, og dermed på dåpen; Den moralske tolkning. De begivenheter Skriften omtaler, skal lede oss til å handle rett. De er blitt skrevet ned "til advarsel for oss" (1 Kor 10, 11); Den anagogiske tolkning. Det er også mulig å tolke begivenheter og virkeligheter etter deres evige mening, slik at de løfter oss opp (på gresk: anagoge) til vårt himmelske fedreland. Slik sett er Kirken på jorden et tegn på det himmelske Jerusalem.

118Et middelaldervers sammenfatter de fire tolkningsmåter slik:

Den bokstavelige forteller hva som skjedde, den allegoriske hva vi skal tro, den moralske hva vi skal gjøre, den anagogiske hva vi skal strebe imot.

119, "Det er eksegetenes oppgave å arbeide ut fra disse retningslinjer for til bunns å forstå og utlegge meningen i Den Hellige Skrift, slik at Kirkens innsikt modnes takket være dette tilretteleggende arbeide. Alt det som har med tolkningen av Skriften å gjøre, underordnes nemlig i siste instans Kirkens avgjørelse, for det er Kirken som har fått det guddommelige oppdrag og den tjeneste å ta vare på Guds Ord og tolke det".

Jeg ville ikke tro på Evangeliet om ikke Den Katolske Kirkes autoritet drev meg til det.