II. Troens språk

170Vi tror ikke på formuleringer, men på den virkelighet de uttrykker, og som troen gjør oss i stand til å "røre ved". "Den troendes trosakt stopper ikke ved det sagte, men ved den virkelighet som blir utsagt". Denne virkelighet nærmer vi oss imidlertid ved hjelp av troens utformuleringer. De gjør det mulig å uttrykke troen og å bringe den videre, å feire den i fellesskap, å ta den opp i seg og å leve av den stadig mer.

171, , , Kirken, som er "sannhetens støtte og grunnvoll" (1 Tim 3, 15), bevarer trofast "den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige" (Jud 3). Det er Kirken som bevarer minnet om Kristi Ord, og som overleverer bekjennelsen av apostlenes tro fra slekt til slekt. På samme måte som en mor lærer sine barn å snakke, og dermed å forstå og meddele seg, slik lærer Kirken, vår mor, oss troens språk for å føre oss til å gripe og leve ut troen.