|
Oppdelingen
av innholdet
En
katekisme må fremlegge på en trofast og sammenhengende måte
den lære som har sin opprinnelse i Den Hellige Skrift, i den levende
Tradisjon i Kirken og det autentiske læreembede, på samme
måte som i kirkefedrenes åndelige arv og arven fra Kirkens hellige
menn og kvinner, slik at det kristne mysterium blir bedre kjent og Gudsfolkets
tro bestyrket. Den
må ta hensyn til de forklaringer av læren som Den Hellige Ånd
har inngitt Kirken gjennom tidens gang. Det er likeledes nødvendig at
den kaster troens lys over nye situasjoner og over problemer som fortiden
ennå ikke kjente til.
Katekismen
inneholder derfor både gammelt og nytt (jfr. Matt 13, 52), siden troen
til alle tider er den samme og er kilde til stadig nytt lys.
For
å ta hensyn til dette dobbelte krav følger Den Katolske Kirkes
Katekisme den "gamle", den tradisjonelle ordning som allerede den
hellige Pius 5.'s Katekisme fulgte, idet den deler opp innholdet i fire deler:
trosbekjennelsen; den hellige liturgi med sakramentene i første rekke;
den kristne livsførsel forklart ut fra budene; til sist den kristne
bønn. Men samtidig uttrykkes innholdet på en "ny"
måte for å svare på spørsmål samtiden stiller.
De
fire deler er innbyrdes forbundet: det kristne mysterium er troens gjenstand
(første del); det feires og formidles ved de liturgiske handlinger
(annen del); det er nærværende, opplyser og styrker Guds barn i
deres livsførsel (tredje del); det er grunnvollen i vår
bønn, som finner sitt ypperste uttrykk i "Fader Vår", er
gjenstand for det vi ber om, for vår lovprisning og vår
forbønn (fjerde del).
Liturgien
er selv bønn: bekjennelsen av troen har sin rette plass innenfor den
gudstjenestlige feiring. Nåden, som er frukten av sakramentene, er den
uomgjengelige forutsetning for kristent liv, på samme måte som
troen er forutsetning for å delta i Kirkens liturgi. Utfolder troen seg
ikke i gjerninger, er den død (jfr. Jak 2, 14-26) og kan ikke bære
frukt til evig liv.
Ved
å lese Den Katolske Kirkes Katekisme settes man i stand til å fatte
den vidunderlige enhet i Guds mysterium, i Guds råd til frelse, og
likeledes Jesu Kristi sentrale stilling, - Guds enbårne Sønn,
sendt av Faderen, som ble kjød i Den Allerhelligste Jomfru Marias
skjød ved Den Hellige Ånd, til å være vår
Frelser. Som død og oppstanden er han alltid nærværende i
sin Kirke, særlig i sakramentene; Han er troens kilde, det kristne livs
forbilde og vår bønns læremester.
|